rim

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

[rediger] Norsk

[rediger] Substantiv

rim n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. belegg av frossen kondens.
    Det var rim på bakken.

[rediger] Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et rim rimet rim rimene (Bokmål/Riksmål)
et rim rimet rim rima (Bokmål)
eit rim rimet rim rima (Nynorsk)
rimi (Nynorsk sideform)
rim rimet Telles ikke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
en rim rimen Telles ikke (Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

[rediger] Substantiv

rim n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. deler av ord eller fraser som lyder likt, brukes til å markere strofer i vers
  2. vers som inneholder rim

[rediger] Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et rim rimet rim rimene (Bokmål/Riksmål)
et rim rimet rim rima (Bokmål)
eit rim rimet rim rima (Nynorsk)
rimi (Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eieform.

[rediger] Hypernymer

vers (2)

Oversettelser

Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Verktøy
På andre språk