rime

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

rime (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Om vann, å danne rim på bakken, vinduet eller andre steder.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å rime rimar rima har rima  rime / rima / rim rimande (Nynorsk)
å rime rimer rima har rima  rim rimende (Bokmål)
å rime rimer rimet har rimet  rim rimende (Bokmål/Riksmål)

Synonymer[rediger]

ise

Verb 2[rediger]

rime (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Portugisisk[rediger]

Verb[rediger]

rime

  • Første person entall konjunktiv presens av rimar.
  • Tredje person entall konjunktiv presens av rimar.
  • Tredje person entall imperativ av rimar.