ringe

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

ringe (Bokmål/Riksmål)

  1. Som ikke er verd mye.
    Jeg har ikke den ringeste aning! (=Jeg vet ikke)
  2. Fattig

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
ringe ringe ringe ringe ringe (Bokmål/Riksmål)


Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
ringe ringere ringest (Bokmål/Riksmål)


Verb[rediger]

ringe (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Lage lyd ved en klokke.
    Han ringte i klokka for å fortelle at det var mat.
    Hun ringte på døra.
  2. Bruke en telefon til å kalle opp noen til en samtale.
    Hun ringte til politiet.

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk[rediger]

Dette ordet mangler en bøyning. Hjelp gjerne til ved å legge til en bøyningstabell (Hjelp:Maler).

Oversettelser[rediger]