rot

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

Trerøtter (1)

rot m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. (botanikk) Den delen av en plante som er under bakken, fungerer blant annet som feste til bakken, samt planta kan ta opp vann og næringsstoffer via denne.
  2. (matematikk) kvadratroten eller n-te-roten av et tall; et tall b som multiplisert med seg selv n ganger gir tallet a.
  3. (matematikk) løsning på en ligning
  4. (lingvistikk) Den minste delen man kan dele et ord i, er gjerne opphav til flere beslektede ord.
  5. Bakgrunnen for noe, der man kan følge (historiske) spor bakover som har ført til den aktuelle situasjonen.

Etymologi[rediger]

Fra norrønt rót.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelmessig)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en rot roten røtter røttene (Bokmål/Riksmål)
ei rot rota røtter røttene (Bokmål)
ei rot rota røter røtene (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Substantiv 2[rediger]

rot n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Generell uorden, at noe er uten system.

Etymologi[rediger]

Av rote.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(eit/et) rot rotet Telles ikke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede ord[rediger]

Oversettelser[rediger]



Tysk[rediger]

Adjektiv[rediger]

rot (komparativ röter, superlativ am rötesten)

rot (komparativ roter, superlativ am rotesten)

  1. (farge) som har rød farge
    Sie trägt einen roten Pullover. – Hun har på seg rød genser.
  2. relatert til sosialisme/kommunisme; rød
    Der rote Rudi - «røde Rudi» (Rudi Dutschke)