rug

Norsk

Substantiv

Rug-aks

rug m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. Kornsort, brukes til mat, ofte sammen med andre kornsorter i brød eller frokostblanding.

Bøyning

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein rug	rugen	rugar	rugane	(Nynorsk)
en rug	rugen	ruger	rugene	(Bokmål/Riksmål)
rug	rugen	Telles ikke		(Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Kornsort

dansk: rug da(da) c

engelsk: rye en(en)

Verb

rug

1. Imperativ av å ruge.

Dansk

Substantiv

rug c

1. rug

Etymologi

Fra gammeldansk rugh, fra norrønt rugr.

Verb

rug

1. Imperativ av å ruge.

Nederlandsk

Substantiv

rug m (flertall ruggen; diminutiv rugje)

1. (anatomi) rygg
2. baksiden av noe

Uttale

• Lyd

  

  Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonymer

• achterkant (2)