rusten
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
rusten (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Om ting av jern, som har rust på seg.
- Som er litt ødelagt, ikke fungerer helt optimalt, om ferdigheter: Som er ute av øvelse.
Grammatikk[rediger]
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
rusten | rusten | rustent | rustne | rustne | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
rusten | rusten | ruste | rustne | rustne | (nynorsk) |
Synonymer[rediger]
hes (2)
Oversettelser[rediger]
Som det er rust på
Substantiv[rediger]
rusten
- bøyningsform av rust
Dansk[rediger]
Adjektiv[rediger]
rusten
Nederlandsk[rediger]
Verb[rediger]
rusten
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning av rusten (regel: svakt, får -t i preteritum og perfektum) | |||||||
Presens partisipp | rustend | ||||||
Perfektum partisipp | (hebben) gerust | ||||||
Imperativ | rust | ||||||
1. person entall (ik) | 2. person entall (jij/je, u) | 3. person entall (hij, zij/ze, om ting) | flertall (wij/we, jullie, zij/ze) | ||||
Presens | rust | rust | rust | rusten | |||
Preteritum | rustte | rustte | rustte | rustten |