særlig

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

særlig (bokmål/riksmål)

  1. Som utgjør eller betraktes som en selvstendig enhet, utskilt fra eller annerledes av andre lignende tilfeller.
    Stønadsperioden kan forlenges i særlige tilfeller.
  2. Hvis intensitet, grad eller mengde overgår det vanlige eller normale.
    Dommeren la vekt på at tiltalte utviste en særlig hensynsløshet i sin behandling av offeret.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra norrønt sérligr

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Gramatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
særlig særlig særlig særlige særlige (bokmål/riksmål)

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Adverb[rediger]

særlig (bokmål/riksmål)

  1. Som gjelder i stor grad, spesielt.
    Kilometer er en av de mest brukte måleenheter for avstand, og brukes særlig til å angi avstanden mellom steder.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra norrønt sérligr

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Interjeksjon[rediger]

særlig (bokmål/riksmål)

  1. sarkastisk uttrykk for skepsis
    Så robotgressklipperen kuttet opp stilen din? Særlig.

Oversettelser[rediger]

Dansk[rediger]

Adjektiv[rediger]

særlig

  1. særlig

Adverb[rediger]

særlig

  1. særlig