sag

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Commons Wikipedia på bokmål/riksmål: sag – leksikonoppføring

Wikipedia

Substantiv[rediger]

Tradisjonell sag.

sag m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (verktøy) Et redskap med taggete blad til å skjære i materialer, f.eks. treverk
  2. En bedrift som sager tømmer; sagbruk.

Etymologi[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei sag saga sager sagene (bokmål/nynorsk)
en sag sagen sager sagene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]



Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

sag c

  1. sak



Engelsk[rediger]

Verb[rediger]

sag (tredje person entall presens sags, presens partisipp sagging, preteritum og perfektum partisipp sagged)

  1. å sige
  2. å sagge («sægge»); ha på seg bukser som trekkes godt ned mot skrittet



Tysk[rediger]

Verb[rediger]

  1. imperativ, 2. person entall av sagen; å si



Usbekisk[rediger]

Substantiv[rediger]

sag

  1. (foreldet, litterært) hund

Etymologi[rediger]

Fra persisk سگ (sag)

Grammatikk[rediger]

entall flertall
nominativ sag saglar
genitiv sagning saglarning
dativ sagga saglarga
akkusativ sagni saglarni
lokativ sagda saglarda
ablativ sagdan saglardan

Uttale[rediger]

IPA: [saɡ]


Synonymer[rediger]