sammenheng
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
sammenheng m (Bokmål), c (Riksmål)
- Det å henge sammen; forbindelse.
- omgivelse; kontekst.
[rediger] Etymologi
[rediger] Andre former
- samanheng (Nynorsk)
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en sammenheng | sammenhengen | sammenhenger | sammenhengene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
