sammenheng

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

sammenheng m (Bokmål), c (Riksmål)

  1. Det å henge sammen; forbindelse.
  2. omgivelse; kontekst.

Etymologi[rediger]

sammen +‎ -heng

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en sammenheng sammenhengen sammenhenger sammenhengene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonym[rediger]

Beslekta ord[rediger]

Oversettelser[rediger]