sannhet

Norsk

Substantiv

sannhet m og f (Bokmål), c (Riksmål)

1. Egenskapen å være sann.
2. Resultatet av å være sann; utsagn som stemmer med de faktiske forhold.

   Han var ikke alltid så nøye med å holde seg til sannheten.

Andre former

• sanning (Bokmål/Nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en sannhet	sannheten	sannheter	sannhetene	(Bokmål/Riksmål)
ei sannhet	sannheta	sannheter	sannhetene	(Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

egenskap

afrikaans: waarheid af(af) engelsk: truth en(en) c finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) svensk: sanning sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)

i overensstemmelse med virkeligheten

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)