sans
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
sans m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- evne til å motta sanseinntrykk
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein sans | sansen | sansar | sansane | (Nynorsk) |
| en sans | sansen | sanser | sansene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
[rediger] Beslekta ord
[rediger] Hyponymer
[rediger] Oversettelser
[rediger] Engelsk
[rediger] Preposisjon
- (arkaisk) uten
