sans
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
sans m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- evne til å motta sanseinntrykk
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein sans | sansen | sansar | sansane | (Nynorsk) |
| en sans | sansen | sanser | sansene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Beslekta ord [rediger]
Hyponymer [rediger]
Oversettelser [rediger]
Engelsk [rediger]
Preposisjon [rediger]
- (arkaisk) uten
