saum
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
saum m (nynorsk)
- Det å sy, drive med sying.
- Tråden man etterlater seg sydd fast i tøyet når man syr, rekke av sting.
Andre former[rediger]
- søm (bokmål/riksmål)
Etymologi[rediger]
Fra norrønt saumr, beslektet med sy.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein saum | saumen | saumar | saumane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
Oversettelser[rediger]
det å sy — se søm
etterlatt tråd — se søm