seier
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
seier m (Bokmål), c (Riksmål)
- det å vinne noe/seire
- russerne vant en stor seier over franskmennene
- det var en stor seier for meg å slutte å røyke
[rediger] Andre former
- siger (Nynorsk)
[rediger] Etymologi
[rediger] Uttale
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en seier | seieren | seiere | seierne | (Bokmål/Riksmål) |
| en seier | seieren | seire | seirene | (Bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
[rediger] Beslektede ord
Oversettelser
[rediger] Verb
seier (Nynorsk)
- Presens av å seie.
