seier
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
seier m (Bokmål), c (Riksmål)
- det å vinne noe/seire
- russerne vant en stor seier over franskmennene
- det var en stor seier for meg å slutte å røyke
Andre former [rediger]
- siger (Nynorsk)
Etymologi [rediger]
Uttale [rediger]
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en seier | seieren | seiere | seierne | (Bokmål/Riksmål) |
| en seier | seieren | seire | seirene | (Bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Beslektede ord [rediger]
Oversettelser
Verb [rediger]
seier (Nynorsk)
- Presens av seie.