seil

Norsk

Substantiv

seil n (Bokmål/Riksmål)

1. duk brukt på båt eller skip til å skape framdrift

Andre former

• segl (Bokmål/Nynorsk)

Etymologi

Fra norrønt segl.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et seil	seilet	seil	seilene	(Bokmål/Riksmål)
et seil	seilet	seil	seila	(Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede ord

• seglbåt, seilbåt
• segle, seile

Hyponymer

bramseil, gaffelseil

Oversettelser

Duk brukt på båter eller skip til å skape framdrift

dansk: sejl da(da) n engelsk: sail en(en)

svensk: segel sv(sv) n tysk: Segel de(de) n