sein

Fra Wiktionary

Gå til: navigasjon, søk

Innhold

[rediger] Norsk

[rediger] Adjektiv

sein

  1. langsom, treig
  2. som lar vente på seg; som ligger bak fastsatt tid.

[rediger] Bøyning


[rediger] Andre former

  • sen (bokmål)

[rediger] Etymologi

Fra norrønt seinn

[rediger] Baskisk

[rediger] Substantiv

sein

  1. barn

[rediger] Estisk

[rediger] Substantiv

sein

  1. vegg

[rediger] Finsk

[rediger] Substantiv

sein

  1. Genitiv entall av sei.

[rediger] Fransk

[rediger] Uttale

[rediger] Homonymer

[rediger] Substantiv

sein m

  1. (anatomi) bryst
  2. senter, hjerte, midt

[rediger] Synonymer

[rediger] Avledete termer

[rediger] Etymologi

Fra latin sinus. Sammenlign med italiensk seno, rumensk sân, retoromansk sain, spansk seno

[rediger] Nederlandsk

[rediger] Uttale

[rediger] Substantiv

sein n (flertall seinen, diminutiv seintje)

  1. signal

[rediger] Verb

sein

  1. Første person entall presens av seinen.
  2. Entall imperativ av seinen.

[rediger] Tysk

[rediger] Verb

sein (uregelmessig, tredje person entall presens ist, fortid war, hjelpeverb sein, perfektum partisipp gewesen)

  1. (med et predikativt adjektiv eller predaktivt nominativ) å være
    Das ist schön. — «Det er flott»
    Das ist ein Auto. — «Det er en bil»
  2. (hjelpeverb) å ha; former presens perfektum og fortid perfektum av intransitive verb som ikke bruker refleksive pronomen.
    Er ist alt geworden. — «Han har blitt gammel»
  3. (intransitivt) å eksistere

[rediger] Bøyning

infinitiv sein
perfektum partisipp gewesen
person entall flertall
første andre tredje første andre tredje
indikativ ich du er, sie, es wir ihr Sie
presens bin bist ist sind seid sind
fortid war warst war waren wart waren
konjunktiv ich du er, sie, es wir ihr Sie
I sei sei(e)st sei seien seiet seien
II wäre wärest wäre wären wäret wären

[rediger] Uttale

[rediger] Pronomen

sein

  1. (eiendomspronomen) hans.
  2. (eiendomspronomen) dets/dens (når det eiende objektet/artikkelen/tingen/dyret etc. er nøytralt (das) eller maskulin (der)).

[rediger] Bøyning

maskulin feminin nøytral flertall
nominativ sein seine sein seine
genitiv seines seiner seines seiner
dativ seinem seiner seinem seinen
akkusativ seinen seine sein seine

Nominativ av eiendomspronomenet:

maskulin feminin nøytral flertall
Første-person entall mein meine mein meine
Andre-person entall dein deine dein deine
Tredje-person entall sein
ihr
seine
ihre
sein
ihr
seine
ihre
Første-person flertall unser uns(e)re unser uns(e)re
Andre-person flertall euer eure euer eure
Tredje-person flertall ihr ihre ihr ihre