senat
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
senat m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- en besluttende forsamling - først brukt om den den lovgivende forsamling i antikkens Roma
- overhuset i enkelte parlamenter, som USA og Frankrike
- navn på utøvende regjering, bl.a. i enkelte tyske by(stat)er og i Wien
Etymologi[rediger]
Av latin senatus («råd av de eldste»), avledet av senex («gammel person»).
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| senat | senatet | senater | senatene | (bokmål/riksmål) |
| senat | senatet | senat | senata | (bokmål/riksmål) |
| eit senat | senatet | senat | senata | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
Oversettelser
Dansk[rediger]
Substantiv[rediger]
senat n
Svensk[rediger]
Substantiv[rediger]
senat c
Usbekisk[rediger]
Substantiv[rediger]
senat
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
| entall | flertall | |
|---|---|---|
| nominativ | senat | senatlar |
| genitiv | senatning | senatlarning |
| dativ | senatga | senatlarga |
| akkusativ | senatni | senatlarni |
| lokativ | senatda | senatlarda |
| ablativ | senatdan | senatlardan |
Uttale[rediger]
- IPA: [seˈnat]