seng

Fra Wiktionary

Innhold 1 Norsk 1.1 Substantiv 1.1.1 Eksempel 1.1.2 Faste uttrykk 1.1.3 Ordspråk 1.1.4 Bøyning 1.1.5 Avledede ord 1.1.6 Oversettelser

[rediger] Norsk

[rediger] Substantiv

seng m & f

1. møbel til å sove i.
2. natteleie.
3. underlag.
4. bed, hageseng

[rediger] Eksempel

Babyer bør sove i egen seng
Senga var av nøttetre
Fasanbrystrulader på seng av linser

[rediger] Faste uttrykk

gå til sengs
dele seng og bord
i seng med fienden
tatt på senga
røyke på senga

[rediger] Ordspråk

velkommen i det grønne, sa jenta, strødde persille i senga

[rediger] Bøyning

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en seng	sengen	senger	sengene	(bokmål/riksmål)
ei seng	senga	senger	sengene	(bokmål/nynorsk)
[ ei seng	sengi	senger	sengene ]	(nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eieform.

[rediger] Avledede ord

[rediger] Oversettelser