sentral
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Adjektiv
sentral (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- som er i sentrum av noe (f.eks. en by)
- som er viktig
- (i norsk sammenheng) Der man tar med hele landet på noe, i motsetning til lokalt.
- Skriftlige eksamener rettes sentralt, mens muntlige sensureres lokalt.
[rediger] Grammatikk
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| sentral | sentral | sentralt | sentrale | sentrale | (Bokmål/Riksmål/Nynorsk) |
[rediger] Oversettelser
[rediger] Substantiv
sentral m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- Institusjon som utgjør sentrum av noe, f.eks. telefonsentral.
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein sentral | sentralen | sentralar | sentralane | (Nynorsk) |
| en sentral | sentralen | sentraler | sentralene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||