silhuett
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
silhuett m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Konturer av noe sett i forhold til noe annet, ofte svart mot hvit/lys bakgrunn.
- Bildemessig framstilt figur der omrisset er det som identifiserer figuren, ofte markert ved kontraster.
Etymologi[rediger]
Navngitt etter franskmannen Étienne de Silhouette.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein silhuett | silhuetten | silhuettar | silhuettane | (nynorsk) |
en silhuett | silhuetten | silhuetter | silhuettene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
Konturer
|
Bildemessig fremstilling, utklipt figur