silhuett
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
silhuett m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- Konturer av noe sett i forhold til noe annet, ofte svart mot hvit/lys bakgrunn.
- Bildemessig framstilt figur der omrisset er det som identifiserer figuren, ofte markert ved kontraster.
[rediger] Etymologi
Navngitt etter franskmannen Étienne de Silhouette.
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein silhuett | silhuetten | silhuettar | silhuettane | (Nynorsk) |
| en silhuett | silhuetten | silhuetter | silhuettene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
[rediger] Oversettelser
Konturer
|
Bildemessig fremstilling, utklipt figur
