sin

Norsk

Pronomen

sin (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Refleksivt pronomen, eieform (av seg), 3. person entall og flertall, om noe av hankjønn entall som tilhører den handlende.

   Bilen min er i stykker, men heldigvis kunne far låne meg sin,

Grammatikk

Eieformen av det refleksive pronomenet blir brukt i objektet istedenfor personlige pronomen i tredje person når objektet tilhører de(n) samme som subjektet i setningen. Det er bare i 3. person (entall og flertall) eieformene av refleksive og personlige pronomen ikke er sammenfallende.

Personlig pronomen refleksivt
Nominativ	Akkusativ	Eieform
		Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn	Flertall
-	seg	sin	si	sitt	sine	(Nynorsk)
-	seg	sin	si	sitt	sine	(Bokmål)

Refleksive pronomen, se seg

Se også: Tillegg:Pronomen_i_norsk

Eksempel

• Nicolai Wergeland ønsket et embete til sønnen sin. (Sin viser til Wergeland, subjektet.)
• Kongen gav sønnen hans et embete. (Hans viser ikke til subjektet som er kongen, men til Wergeland.)
• Ho lauga dotter si. (Ho lauga nokon som tilhøyrde henne sjølv.)
• Ho lauga dotter hennar. (Ho lauga nokon som tilhøyrde ei anna.)

Flerspråklig

Symbol

sin

1. (matematikk) Symbol for den trigonometriske funksjonen sinus.

Interlingua

Preposisjon

sin

1. uten

Spansk

Preposisjon

sin

1. uten

Etymologi

latin sine.

Uttale

• IPA: /sin/, SAMPA: /sin/

Antonymer

• con

Relaterte ord

• sin embargo