sin

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Pronomen[rediger]

sin (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Refleksivt pronomen, eieform (av seg), 3. person entall og flertall, om noe av hankjønn entall som tilhører den handlende.
    Bilen min er i stykker, men heldigvis kunne far låne meg sin,

Grammatikk[rediger]

Eieformen av det refleksive pronomenet blir brukt i objektet istedenfor personlige pronomen i tredje person når objektet tilhører de(n) samme som subjektet i setningen. Det er bare i 3. person (entall og flertall) eieformene av refleksive og personlige pronomen ikke er sammenfallende.

Personlig pronomen refleksivt
Nominativ Akkusativ Eieform
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn Flertall
- seg sin si sitt sine (Nynorsk)
- seg sin si sitt sine (Bokmål/Riksmål)

Refleksive pronomen, se seg


Se også: Tillegg:Pronomen_i_norsk
Eksempel[rediger]
  • Nicolai Wergeland ønsket et embete til sønnen sin. (Sin viser til Wergeland, subjektet.)
  • Kongen gav sønnen hans et embete. (Hans viser ikke til subjektet som er kongen, men til Wergeland.)
  • Ho lauga dotter si. (Ho lauga nokon som tilhøyrde henne sjølv.)
  • Ho lauga dotter hennar. (Ho lauga nokon som tilhøyrde ei anna.)



Flerspråklig[rediger]

Symbol[rediger]

sin

  1. (matematikk) Symbol for den trigonometriske funksjonen sinus.

Interlingua[rediger]

Preposisjon[rediger]

sin

  1. uten



Spansk[rediger]

Preposisjon[rediger]

sin

  1. uten

Etymologi[rediger]

latin sine.

Uttale[rediger]

Antonymer[rediger]

Relaterte ord[rediger]