sinn
Fra Wiktionary
- Se også: Sinn
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
sinn n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- Mal:Mitt tankesett
- ... syk på sinnet ...
- ... satte sinnene i kok ...
- Tap og vinn med samme sinn!
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| et sinn | sinnet | sinn | sinnene | (Bokmål/Riksmål) |
| et sinn | sinnet | sinn | sinna | (Bokmål) |
| eit sinn | sinnet | sinn | sinna | (Nynorsk) |
| sinni | (Nynorsk sideform) | |||
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
