sinn

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk
Se også: Sinn

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

sinn n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Mal:Mitt tankesett
    ... syk på sinnet ...
    ... satte sinnene i kok ...
    Tap og vinn med samme sinn!

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et sinn sinnet sinn sinnene (Bokmål/Riksmål)
et sinn sinnet sinn sinna (Bokmål)
eit sinn sinnet sinn sinna (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.