sinne

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

sinne n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. sterk, negativ følelse rettet mot noen eller noe

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(eit/et) sinn sinnet Telles ikke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

sinne (Nynorsk)

  1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å sinne sinnar sinna har sinna  sinne / sinna / sinn sinnande (Nynorsk)