sinne

Norsk

Substantiv

sinne n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. sterk, negativ følelse rettet mot noen eller noe

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
sinn	sinnet	Telles ikke		(Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• raseri
• vrede

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: anger en(en)

tysk: Ärger de(de) m, Zorn de(de) m

Verb

sinne (Nynorsk)

1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å sinne	sinnar	sinna	har sinna	sinne / sinna / sinn	sinnande	(Nynorsk)