sitte

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

Norsk [rediger]

Verb [rediger]

sitte (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. hvile rumpa, befinne seg i en sittende stilling
    Jeg sitter på krakken.
    Han sitter på/i stolen.
    De sitter i sofaen.
  2. (om ting) Befinne seg, være plassert, ofte i forhold til andre ting.
    Det sitter en flue i taket.
    Ørene til gresshopper sitter på beina.
  3. passe bra (om klær)
    Kjolen sitter perfekt på deg

Andre former [rediger]

sitje (nynorsk)

Grammatikk [rediger]

Bøyning (Uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å sitte sitter satt har sittet sittende sittende (Bokmål)
å sitte sitter satt har seti (Nynorsk sideform)
å sitta (Nynorsk kløyvd infinitiv, sideform)
sitt (Nynorsk sideform)
å sitje sit sat har seti (Nynorsk)
å sitja (Nynorsk kløyvd infinitiv)
siter (Nynorsk sideform)
har sete (Nynorsk)
Bøyning (Dialektvariasjoner)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å sitte sitter satt har sotte (DialektUnormert) Vikværsk
å sitta sitter satt har sitti (DialektUnormert) Oslomål
å sitta sitte satt har såde (DialektUnormert) Stavanger

Se også [rediger]

Oversettelser [rediger]

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)