sitte

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

sitte (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. hvile på baken, befinne seg i en sittende stilling
    Jeg sitter på krakken.
    Han sitter på/i stolen.
    De sitter i sofaen.
  2. (om ting) Befinne seg, være plassert, ofte i forhold til andre ting.
    Det sitter en flue i taket.
    Ørene til gresshopper sitter på beina.
  3. passe bra (om klær)
    Kjolen sitter perfekt på deg

Andre former[rediger]

sitje (nynorsk)

Grammatikk[rediger]

Bøyning (Uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å sitte sitter satt har sittet  sitt sittende (Bokmål/Riksmål)
å sitje sit sat har sete  sitt sittande (Nynorsk)
å sitta (Nynorsk kløyvd infinitiv)
å sitja (Nynorsk kløyvd infinitiv)
Bøyning (Dialektvariasjoner)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å sitte sitter satt har sotte (Dialekt) Vikværsk
å sitta sitter satt har sitti (Dialekt) Oslomål
å sitta sitte satt har såde (Dialekt) Stavanger
å set set satt har søte (Dialekt) Vefsn

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)