sjanse

Norsk

Substantiv

sjanse m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. mulighet, forsøk

Etymologi

Fra fransk chance

Uttale

Lyd (Dialekt: Oslo)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein sjanse	sjansen	sjansar	sjansane	(Nynorsk)
en sjanse	sjansen	sjanser	sjansene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

mulighet, forsøk

dansk: chance da(da)

tysk: Chance de(de) f