sjel
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
sjel m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- (filosofi, religion) åndelig kraft i et menneske
- menneskes indre, tenkt som et immaterielt vesen
- person
[rediger] Grammatikk
| Bøying (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
| Eintal | Fleirtal | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubunden | Bunden | Ubunden | Bunden | |
| ei sjel | sjela | sjeler | sjelene | (Bokmål/Nynorsk) |
| sjeli | (Nynorsk sideform) | |||
| en sjel | sjelen | sjeler | sjelene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
[rediger] Faste utrykk
- Med liv og sjel
- ikke en levende sjel
[rediger] Etymologi
Fra latin anima
