skrangle
Fra Wiktionary
Norsk [rediger]
Verb [rediger]
skrangle (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- lage lyd ved at man rister på noe med bevegelige deler
Bøyning [rediger]
| Bøyning (regelrett) | |||||||
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | ||
| å skrangle | skranglar | skrangla | har skrangla | skrangle / skrangla / skrangl | skranglande | (Nynorsk) | |
| å skrangle | skrangler | skrangla | har skrangla | skrangl | skranglende | (Bokmål) | |
| å skrangle | skrangler | skranglet | har skranglet | skrangl | skranglende | (Bokmål/Riksmål) | |
