skrangle

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

skrangle (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. lage lyd ved at man rister på noe med bevegelige deler

Bøyning[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å skrangle skranglar skrangla har skrangla  skrangle / skrangla / skrangl skranglande (Nynorsk)
å skrangle skrangler skrangla har skrangla  skrangl skranglende (Bokmål)
å skrangle skrangler skranglet har skranglet  skrangl skranglende (Bokmål/Riksmål)