skrik

Norsk

Etymologi

fransk le dernier cri

Substantiv

skrik n

1. Høy lyd som mennesker og dyr lager med stemmen, vanlig for å uttrykke redsel og varsle om fare.

Bøyning

et skrik - skriket - skrik - skrika

Synonymer

• galder (nynorsk)

Beslekta ord

• skrike

Avledede ord

• angstskrik
• dødsskrik
• siste skrik

Grammatikk

Dette ordet mangler en bøyning. Hjelp gjerne til ved å legge til en bøyningstabell ^{(Hjelp:Maler)}.

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: scream en(en), cry (en), shriek (en) dansk: skrig da(da) n finsk: kirkaisu fi(fi), huuto (fi) fransk: cri fr(fr) m, skri (fr) kurdisk: قیژه‌ ku(ku)

nederlandsk: schreeuw nl(nl) m polsk: krzyk pl(pl) m tysk: Schrei de(de) m svensk: skrik sv(sv) n

Trivia

• «Skrik» er navnet på et av Edvard Munch mest berømte malerier.

Svensk

Substantiv

skrik n

1. skrik

Se også

• skrika