sky

Norsk

Adjektiv

sky (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Lettskremt og var, som har lett for å trekke seg tilbake

   Han var en sky gutt.

2. Som prøver å holde seg borte fra noe, skyr noe; spesielt i sammensetninger

Bøyning

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
sky	sky	sky	skye	skye	(Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
sky	sky	sky	sky	sky	(Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Gradbøying (regelrett)
Positiv	Komparativ	Superlativ
sky	skyere	skyest	(Bokmål/Riksmål)
sky	skyare	skyast	(Nynorsk)

Synonymer

var

Oversettelser

Lettskremt og var, som har lett for å trekke seg tilbake

engelsk: shy en(en), timid (en) fransk: timide fr(fr) polsk: płochliwy pl(pl)

russisk: пугливый ru(ru) spansk: tímido es(es) tysk: scheu de(de), schüchtern (de)

Substantiv

Wikipedia på bokmål: sky og Wikipedia på nynorsk: sky – leksikonoppføringer

sky m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. Opphopning av damp i atmosfæren

   Skyene skygget for sola

Bøyning

Bøying (regelrett substantiv hokjønn)
Eintal		Fleirtal
Ubunden	Bunden	Ubunden	Bunden
ei sky	skya	skyer	skyene	(Bokmål/Nynorsk)
	skyi			(Nynorsk sideform)
en sky	skyen	skyer	skyene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Homonymer

• sjy

Faste uttrykk

• samle seg mørke skyer i horisonten – at det kommer utfordringer, noe som gjør ting vanskelig

Oversettelser

Ansamling av vanndamp i atmosfæren

engelsk: cloud en(en) fransk: nuage fr(fr)

svensk: moln sv(sv) n thai: เมฆ th(th) zhuang: fwj za(za) tysk: Wolke de(de) f

Verb

sky (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Å holde seg borte fra noe.

   Han skydde forsamlinger.

Bøyning

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å sky	skyr	skydde	har skydd	sky	skyende	(Bokmål/Riksmål/)
å sky	skyr	skydde	har skydd eller skytt			(nynorsk)

Engelsk

engelsk Wikipedia: sky – leksikonoppføring

Wikipedia ^en

Substantiv

sky (flertall: skies)

1. himmel (del av atmosfæren)
2. himmel (paradis, sted man kommer til etter døden i enkelte religioner)