slange

Norsk

Substantiv

Slange (1)

Hageslange (3)

slange m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. reptil, uten ben, men som åler seg fremover på buken, vitenskapelig navn Serpentes
2. (figurativt) sleip person lurer andre til å gjøre noe, gjerne straffbart, som de egentlig ikke ville gjøre.
3. lang hylse som brukes til å transportere væske fra et sted til et annet

Etymologi

Fra norrønt slangi («orm»), fra nedertysk.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein slange	slangen	slangar	slangane	(Nynorsk)
en slange	slangen	slanger	slangene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• orm

Se også

• Slangen (stjernebilde)

Oversettelser

Reptiler, uten ben, som åler seg frem på buken; Serpentes

engelsk: snake en(en) esperanto: serpento eo(eo)

interlingua: serpente ia(ia) tysk: Schlange de(de) f

Lang hylse som brukes til å transportere vann

engelsk: hose en(en)

tysk: Schlauch de(de) m

Verb

å slange seg (refleksivt) (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.