slektning

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

slektning m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. en person man er i familie med, dvs. som man har én eller flere felles forfedre som. Det er ingen grenser for hvor langt tilbake man kan trekke slektslinjen for å finne hvem som er éns slektninger, og for hver generasjon man går bakover i tid, vil man få flere og flere slektninger, men for mange vil det være et punkt hvor man ikke lenger regner andre for å være «slektninger», ettersom familiebåndet blir for langt.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein slektning slektningen slektningar slektningane (Nynorsk)
en slektning slektningen slektninger slektningene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Hyponymer[rediger]

Oversettelser[rediger]