slektning
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
slektning m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- en person man er i familie med, dvs. som man har én eller flere felles forfedre som. Det er ingen grenser for hvor langt tilbake man kan trekke slektslinjen for å finne hvem som er éns slektninger, og for hver generasjon man går bakover i tid, vil man få flere og flere slektninger, men for mange vil det være et punkt hvor man ikke lenger regner andre for å være «slektninger», ettersom familiebåndet blir for langt.
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein slektning | slektningen | slektningar | slektningane | (Nynorsk) |
| en slektning | slektningen | slektninger | slektningene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonymer [rediger]
Hyponymer [rediger]
- mor, far
- nevø, niese
- onkel, tante
- faster, moster
- bestemor, bestefar
- oldemor, oldefar
- tippoldemor, tippoldefar
- sønn, datter
- barnebarn, oldebarn, tippoldebarn, tipptippoldebarn osv.
- tremenning, firmenning, femmenning (etc.)
