smykke

Norsk

Substantiv

smykke n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Gjenstand laget for å ha på seg for å pynte seg, ofte laget av metall som gull eller sølv, men også av andre materialer.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et smykke	smykket	smykker	smykkene	(Bokmål/Riksmål)
et smykke	smykket	smykker	smykka	(Bokmål)
eit smykke	smykket	smykke	smykka	(Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

dansk: smykke da(da) n engelsk: piece of en(en) jewellery en(en) (UK)/jewelry en(en) (US) (entall); jewellery en(en) (UK)/jewelry en(en) (US) (flertall) fransk: bijou fr(fr) m

svensk: smycke sv(sv) n tysk: Schmuckstück de(de) n (entall); Schmuck de(de) m (flertall)

Verb

1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å smykke	smykkar	smykka	har smykka	smykke / smykka / smykk	smykkande	(Nynorsk)
å smykke	smykker	smykka	har smykka	smykk	smykkende	(Bokmål)
å smykke	smykker	smykket	har smykket	smykk	smykkende	(Bokmål/Riksmål)

Hyperonymer

• pryde

Oversettelser

Oversettelser

dansk: smykke da(da)

svensk: smycka sv(sv) tysk: schmücken de(de)