snø

Norsk

Substantiv

snø m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. krystaller av frosset vann som faller ned som nedbør
2. (slang) kokain
3. støysignal på TV-skjerm; snøstorm, hvit støy.

Andre skrivemåter

• sne (Riksmål)

Etymologi

norrønt snjór, snær

Bøyning

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
snø	snøen	Telles ikke		(Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Ord som tyder det same

sjogg

Ord som tyder noko som liknar

regn, slaps, sludd

Oversettelser

krystaller av frosset vann

afrikaans: sneeu af(af) dansk: sne da(da) engelsk: snow en(en) esperanto: neĝo eo(eo) fransk: neige fr(fr) f finsk: lumi fi(fi) gresk: χιόνι el(el) (khióni) n latin: nix la(la)

russisk: снег ru(ru) spansk: nieve es(es) f svensk: snö sv(sv) c tsjekkisk: sníh cs(cs) m tysk: Schnee de(de) m

kokain

engelsk: snow en(en)

tysk: Schnee de(de) m

støysignal på TV

engelsk: snow en(en)

tysk: Schnee de(de) m

Verb

snø (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. når snø fell frå himmelen

   Det snør ute.

Andre skrivemåter

• sne (Riksmål)

Etymologi

Se over

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å snø	snør	snødde	har snødd	snø	snøende	(Bokmål/Riksmål)
å snø	snør	snødde	har snøtt	snø	snøande	(Nynorsk)

Se også

• sludde

Oversettelser

Når snø faller ned fra himmelen

engelsk: snow en(en) fransk: neiger fr(fr)

spansk: nevar es(es) svensk: snöa sv(sv) tysk: schneien de(de)