snø

Norsk

Substantiv

snø m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. krystaller av frosset vann som faller ned som nedbør
2. (slang) kokain
3. støysignal på TV-skjerm; snøstorm, hvit støy.

Andre skrivemåter

• sne (Riksmål)

Etymologi

norrønt snjór, snær

Bøyning

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
snø	snøen	Telles ikke		(Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Ord som tyder det same

sjogg

Ord som tyder noko som liknar

regn, slaps, sludd

Oversettelser

Krystaller av frosset vann

afrikaans: sneeu af(af) dansk: sne da(da) engelsk: snow en(en) esperanto: neĝo eo(eo) fransk: neige fr(fr) f finsk: lumi fi(fi) gresk: χιόνι el(el) (khióni) n latin: nix la(la)

russisk: снег ru(ru) spansk: nieve es(es) f svensk: snö sv(sv) c tsjekkisk: sníh cs(cs) m tysk: Schnee de(de) m Kokain engelsk: snow en(en) tysk: Schnee de(de) m Støysignal på TV engelsk: snow en(en) tysk: Schnee de(de) m Verb snø (Bokmål/Riksmål/Nynorsk) når snø fell frå himmelen Det snør ute. Andre skrivemåter sne (Riksmål) Etymologi Se over Grammatikk Bøyning (regelrett) Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp å snø snør snødde har snødd snø snøende (Bokmål/Nynorsk) å snø snør snødde har snøtt snø snøande (Nynorsk) Se også sludde Oversettelser Når snø faller ned fra himmelen engelsk: snow en(en) fransk: neiger fr(fr) spansk: nevar es(es) svensk: snöa sv(sv) tysk: schneien de(de)