snøfall
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
snøfall n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- Et tilfelle av at det har snødd, mellom to opphold.
- Helgens snøfall skapte store problemer for bilister over hele landet.
Etymologi [rediger]
Uttale [rediger]
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| et snøfall | snøfallet | snøfall | snøfallene | (Bokmål/Riksmål) |
| et snøfall | snøfallet | snøfall | snøfalla | (Bokmål) |
| eit snøfall | snøfallet | snøfall | snøfalla | (Nynorsk) |
| snøfalli | (Nynorsk sideform) | |||
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser [rediger]
tilfelle av snøvær
