sovne
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
sovne (bokmål/riksmål/nynorsk)
- gå fra våken til sovende tilstand; falle i søvn
- Jeg sovnet ikke før klokka to natt.
- (noe poetisk) dø; sovne inn
- Hun sovnet stille inn.
Beslektede termer[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å sovne, sovna | sovnar | sovna | har sovna | sovn, sovne, sovna | sovnande | sovnast | (nynorsk)
|
å sovne | sovner | sovna | har sovna | sovn | sovnende | sovnes | (bokmål)
|
å sovne | sovner | sovnet | har sovnet | sovn | sovnende | sovnes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser[rediger]
Falle i søvn
|