speil

Norsk (bokmål)

Substantiv

En speilkule som reflekterer omgivelsene

speil n (Bokmål/Riksmål)

1. Flate som gir et speilbilde; som reflekterer lysstrålingen slik at man ser et nøyaktig bilde av det som speiles.

Andre skrivemåter

• spegel (Nynorsk)

Etymologi

Fra norrønt spegill, fra nedertysk spegel, fra latin speculum.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et speil	speilet	speil	speilene	(Bokmål/Riksmål)
et speil	speilet	speil	speila	(Bokmål)
eit speil	speilet	speil	speila	(Nynorsk)
			speili	(Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede ord

• speile

Oversettelser

flate som gir et/eit speilbilde/spegelbilete

dansk: spejl en(en) n engelsk: mirror en(en) fransk: miroir fr(fr) m gresk: καθρέφτης el(el) (kathréftis) m

swahili: kio sw(sw) spansk: espejo es(es) m portugisisk: espelho pt(pt) m tysk: Spiegel de(de) m