speile

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

speile (bokmål/riksmål)

  1. Å gjøre slik at noe blir reflektert ved et speil.
  2. Å gjengi bilde av noe, ut fra hvordan det er.

speile seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)

  1. Å betrakte seg selv i et speil.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Relaterte termer[rediger]

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å speile speiler speilte, speilet har speilt speil speilende speiles (bokmål/riksmål)
speila har speila, speilet (bokmål)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

speile (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. steke speilegg

Beslektede termer[rediger]

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å speile speiler speilte, speilet har speilt speil speilende speiles (bokmål/riksmål)
speila har speila, speilet (bokmål)
å speile, speila speilar, speiler speila, speilte har speila, speilt speil, speile, speila speilande speilast (nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]



Irsk[rediger]

Substantiv[rediger]

speile

  1. Genitiv av speal