spesiell
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Adjektiv
spesiell (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- som stikker seg ut, som har andre egenskaper enn en kunne vente
[rediger] Synonymer
særegen, egenartet, eiendommelig
[rediger] Grammatikk
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| spesiell | spesiell | spesielt | spesielle | spesielle | (Bokmål/Riksmål/Nynorsk) |
| Gradbøying (mer/meir-mest) | |||
| Positiv | Komparativ | Superlativ | |
| spesiell | meir spesiell | mest spesiell | (Nynorsk) |
| spesiell | mer spesiell | mest spesiell | (Bokmål/Riksmål) |
