spring

Fra Wiktionary
En spring utført i messing.

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

spring m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Endestykke av vannrør med tappekran.
  2. (foreldet) sprang
    krumspringutspring

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein spring springen springar springane (nynorsk)
en spring springen springer springene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

spring (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av springe



Afrikaans[rediger]

Verb[rediger]

om te spring (fortid: gespring)

  1. hoppe



Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

spring n

  1. hopp, sprang



Engelsk[rediger]

Substantiv[rediger]

spring (flertall: springs)

  1. vår (årstid)
  2. kilde
  3. fjær
  4. (slang) ereksjon

Uttale[rediger]

enPR: sprĭng, IPA: /sprɪŋ/

, SAMPA: /sprIN/

Lyd (US)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Verb[rediger]

spring (tredje person entall presens springs, presens partisipp springing, preteritum sprang, perfektum partisipp sprung)

  1. Å starte å eksistere.
  2. Å hoppe.
  3. (slang) Å løslate eller sette fri, f.eks. fra fengsel.

Etymologi[rediger]

Fra gammelengelsk springan.



Tysk[rediger]

Verb[rediger]

  1. Imperativ av springen.