spring

Norsk

Substantiv

spring m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. Endestykke av vannrør med tappekran.
2. (foreldet) Sprang.

   krumspring – utspring

Grammatikk

Denne sida inneholder grammatikk som er hentet fra Norsk ordbank. Vennligst sjekk at opplysningene er korrekte. Når bøyningen(e) er verifisert kan merket {{ordbank|NY}} erstattes med {{ordbank|OK}}.

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein spring	springen	springar	springane	(Nynorsk)
en spring	springen	springer	springene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Verb

spring

1. Superlativ av springe.

Afrikaans

Verb

om te spring (fortid: gespring)

1. hoppe

Engelsk

Uttale

• enPR: sprĭng, IPA: /sprɪŋ/, SAMPA: /sprIN/

Audio (US)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Noun

spring (flertall: springs)

1. vår (årstid)
2. kilde
3. fjær
4. (slang) ereksjon

Verb

to spring (tredje person entall presens springs, presens partisipp springing, preteritum sprang, perfektum partisipp sprung)

1. Å starte å eksistere.
2. Å hoppe.
3. (slang) Å løslate eller sette fri, f.eks. fra fengsel.

Etymologi

Fra gammelengelsk springan.