spurt
- Se også: Spurt
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
spurt m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- det å spurte
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein spurt | spurten | spurtar | spurtane | (nynorsk) |
| en spurt | spurten | spurter | spurtene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonymer[rediger]
Oversettelser[rediger]
Oversettelser
Verb[rediger]
spurt
bøyningsform av spørre
Dansk[rediger]
spurt c
Svensk[rediger]
spurt c