stall

Se også: Stall

Norsk

Substantiv

stall m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. Hus på gårder ol. beregnet for hester.

Etymologi

Fra norrønt stallr, egentlig «sted der noe står».

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein stall	stallen	stallar	stallane	(Nynorsk)
en stall	stallen	staller	stallene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også

• låve, fjøs

Oversettelser

• engelsk: stable en(en)
• spansk: establo es(es) m
• svensk: stall sv(sv) n
• tysk: Stall de(de) m

Svensk

Substantiv

stall n

1. stall