stein

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk
Se også: Stein

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

stein m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. fast, hard, mineralsk masse
    Det var mye stein i åkeren.
  2. klump eller fragment av samme
    Det sto en stein på grava.

Andre former[rediger]

  • sten (Bokmål/Riksmål)

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Bøying[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein stein steinen steinar steinane (Nynorsk)
en stein steinen steiner steinene (Bokmål/Riksmål)
(ein/en) stein steinen Telles ikke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk[rediger]

Beslektede ord[rediger]

Avledede ord[rediger]

Oversettelser[rediger]


Adjektiv[rediger]

stein (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. sterkt påvirka eller rusa av kjemisk substans
    Gutten var både full og stein.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
stein stein steint steine steine (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Synonymer[rediger]

Oversettelser