stille
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
stille (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- Med liten eller ingen bevegelse.
- Bilen sto stille.
- Uten støy, med svak lyd.
Grammatikk[rediger]
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| stille | stille | stille | stille | stille | (Bokmål/Riksmål/Nynorsk) |
Synonym[rediger]
Avledede ord[rediger]
Oversettelser[rediger]
Uten støy
- Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)
Verb[rediger]
stille (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- Anbringe noe, plassere; kan brukes refleksivt
- Hun stilte seg i veien for bilen.
- Tilveiebringe noe påkrevd
- Jeg stiller kausjon.
- Justere noe
- Kan du stille klokka?
- Stanse, dempe noe
- Jeg trenger å stille sulten.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett med sammentrekning i preteritum og perfektum) | |||||||
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | ||
| å stille | stiller | stilte | har stilt | (Bokmål/Riksmål/Nynorsk sideform) | |||
| å stilla | (Nynorsk kløyvd infinitiv) | ||||||
| å stille | stiller | stillet | har stillet | still | stillende | (Bokmål/Riksmål) | |
Synonymer[rediger]
Avledede ord[rediger]
henstille, innstille, forestille, fremstille, omstille, utstille
Oversettelser[rediger]
Anbringe noe, plassere
Stanse noe
Dansk[rediger]
Adjektiv[rediger]
stille
Verb[rediger]
stille