stille

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

[rediger] Norsk

[rediger] Adjektiv

stille (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Med liten eller ingen bevegelse.
    Bilen sto stille.
  2. Uten støy, med svak lyd.

[rediger] Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
stille stille stille stille stille (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)


[rediger] Synonym

[rediger] Avledede ord

dødstille, musestille

[rediger] Oversettelser

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

[rediger] Verb

stille (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Anbringe noe, plassere; kan brukes refleksivt
    Hun stilte seg i veien for bilen.
  2. Tilveiebringe noe påkrevd
    Jeg stiller kausjon.
  3. Justere noe
    Kan du stille klokka?
  4. Stanse, dempe noe
    Jeg trenger å stille sulten.

[rediger] Grammatikk

Bøyning (regelrett med sammentrekning i preteritum og perfektum)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å stille stiller stilte har stilt (Bokmål/Riksmål/Nynorsk sideform)
å stilla (Nynorsk kløyvd infinitiv)
å stille stiller stillet har stillet still stillende (Bokmål/Riksmål)

[rediger] Synonymer

  1. plassere
  2. skaffe
  3. stemme

[rediger] Avledede ord

henstille, innstille, forestille, fremstille, omstille, utstille

[rediger] Oversettelser

[rediger] Dansk

[rediger] Adjektiv

stille

  1. stille

[rediger] Verb

stille

  1. stille
Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Verktøy
På andre språk