stille

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

stille (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Med liten eller ingen bevegelse.
    Bilen sto stille.
  2. Uten støy, med svak lyd.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
stille stille stille stille stille (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)


Synonym[rediger]

Avledede ord[rediger]

dødstille, musestille

Oversettelser[rediger]

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

Verb[rediger]

stille (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Anbringe noe, plassere; kan brukes refleksivt
    Hun stilte seg i veien for bilen.
  2. Tilveiebringe noe påkrevd
    Jeg stiller kausjon.
  3. Justere noe
    Kan du stille klokka?
  4. Stanse, dempe noe
    Jeg trenger å stille sulten.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett med sammentrekning i preteritum og perfektum)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å stille stiller stilte har stilt (Bokmål/Riksmål)
å stilla (Nynorsk kløyvd infinitiv)
å stille stiller stillet har stillet  still stillende (Bokmål/Riksmål)

Synonymer[rediger]

  1. plassere
  2. skaffe
  3. stemme

Avledede ord[rediger]

henstille, innstille, forestille, fremstille, omstille, utstille

Oversettelser[rediger]

Dansk[rediger]

Adjektiv[rediger]

stille

  1. stille

Verb[rediger]

stille

  1. stille