sting
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
sting n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- et stikk, tilfelle av at noe blir stukket
- tilfelle av at en tråd går i løkke over og under noe ved sying
- Den høyre hånden irriterer meg, stingene er på kryss og tvers, og særlig pekefingeren. Den er krokete og skeiv som en klo. Jeg kan ikke la være å se på den. Den klamrer seg til kulepennen som tegner rød skrift. Det er en ualminnelig stygg finger. – Beatles, Lars Saabye Christensen, 1984
- Den høyre hånden irriterer meg, stingene er på kryss og tvers, og særlig pekefingeren. Den er krokete og skeiv som en klo. Jeg kan ikke la være å se på den. Den klamrer seg til kulepennen som tegner rød skrift. Det er en ualminnelig stygg finger.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| sting | stinget | sting | stingene | (bokmål/riksmål) |
| sting | stinget | sting | stinga | (bokmål) |
| eit sting | stinget | sting | stinga | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Referanser[rediger]
- «sting» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «sting» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.