stress
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
stress n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- Det at man har mye å tenke på eller å gjøre, ofte i slik sammenheng at det går ut over humør og tanker; motsetning til å kunne slappe av.
Substantiv [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| stress | stresset | Telles ikke | (Bokmål/Riksmål/Nynorsk) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Verb [rediger]
stress (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- Imperativ av stresse.
Engelsk [rediger]
Substantiv [rediger]
stress (flertall: stresses)
