stum

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

stum (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. som ikke kan snakke
  2. stille (lydløs)

Etymologi[rediger]

Fra nedertysk.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett, med dobbel m i flertall og i bestemt form)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
stum stum stumt stumme stumme (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Oversettelser[rediger]