subjektivitet
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
subjektivitet m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- det å være subjektiv
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein subjektivitet | subjektiviteten | subjektivitetar | subjektivitetane | (nynorsk) |
| en subjektivitet | subjektiviteten | subjektiviteter | subjektivitetene | (bokmål/riksmål) |
| (ein/en) subjektivitet | subjektiviteten | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Antonymer[rediger]
Oversettelser[rediger]
det å være objektiv
|