substantiv

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk
Se også: substantive

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

substantiv n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. (grammatikk) Ordklasse med navnord som kan stå sammen med artikkel.

Etymologi[rediger]

latin substantivum («navnord»), fra lat. substantia («substans»), gjennom gammelfransk substantif

Eksempler[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et substantiv substantivet substantiver substantivene (Bokmål/Riksmål)
et substantiv substantivet substantiv substantiva (Bokmål)
eit substantiv substantivet substantiv substantiva (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]



Dansk[rediger]

Etymologi[rediger]

latin substantivum

Substantiv[rediger]

substantiv n

  1. (grammatikk) substantiv



Svensk[rediger]

Etymologi[rediger]

latin substantivum

Substantiv[rediger]

substantiv n

  1. (grammatikk) substantiv



Rumensk[rediger]

Etymologi[rediger]

latin substantivum

Substantiv[rediger]

substantiv

  1. (grammatikk) substantiv