substantiv

Norsk

Substantiv

substantiv n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. (grammatikk) Ordklasse med navnord som kan stå sammen med artikkel.

Etymologi

latin substantivum («navnord»), fra lat. substantia («substans»), gjennom gammelfransk substantif

Eksempler

• fellesnavn - hus, mann, tre
• egennavn - Pelle, Kristiansand, India

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et substantiv	substantivet	substantiver	substantivene	(Bokmål/Riksmål)
et substantiv	substantivet	substantiv	substantiva	(Bokmål)
eit substantiv	substantivet	substantiv	substantiva	(Nynorsk)
			substantivi	(Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer

• substantivisk
• substantivfrase

Oversettelser

ordklasse

afrikaans: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) dansk: substantiv da(da) engelsk: noun en(en) esperanto: substantivo eo(eo) fransk: substantif fr(fr) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) haitisk kreolsk: sibstantif ht(ht)

nederlandsk: zelfstandig naamwoord.ogg nl(nl), substantief nl(nl) n rumensk: substantiv ro(ro) russisk: имя существительное ru(ru) spansk: substantivo es(es) m svensk: substantiv sv(sv) tysk: Hauptwort de(de) n, Substantiv de(de) n volapük: subsat vo(vo)

---

Dansk

Etymologi

latin substantivum

Substantiv

substantiv

1. (grammatikk) substantiv

---

Svensk

Etymologi

latin substantivum

Substantiv

substantiv n

1. (grammatikk) substantiv

---

Rumensk

Etymologi

latin substantivum

Substantiv

substantiv

1. (grammatikk) substantiv