substantiv

Fra Wiktionary

Innhold 1 Norsk 1.1 Etymologi 1.2 Substantiv 1.2.1 Eksempler 1.2.2 Grammatikk 1.2.3 Avledede termer 1.2.4 Oversettelser 2 Dansk 2.1 Etymologi 2.2 Substantiv 3 Svensk 3.1 Etymologi 3.2 Substantiv 4 Rumensk 4.1 Etymologi 4.2 Substantiv

[rediger] Norsk

[rediger] Etymologi

latin substantivum («navnord»), fra lat. substantia («substans»), gjennom gammelfransk substantif

[rediger] Substantiv

substantiv n

1. navnord som kan stå sammen med artikkel.

[rediger] Eksempler

• fellesnavn - hus, mann, tre
• egennavn - Pelle, Kristiansand, India

[rediger] Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et/eit substantiv	substantivet	substantiv	substantiva	(bokmål/nynorsk)
			[ substantivi ]	(nynorsk sideform)
et substantiv	substantivet	substantiver	substantivene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

[rediger] Avledede termer

• substantivisk

Oversettelser

[rediger] Dansk

[rediger] Etymologi

latin substantivum

[rediger] Substantiv

substantiv

1. (ordklasse) substantiv

[rediger] Svensk

[rediger] Etymologi

latin substantivum

[rediger] Substantiv

substantiv

1. (ordklasse) substantiv

[rediger] Rumensk

[rediger] Etymologi

latin substantivum

[rediger] Substantiv

substantiv

1. (ordklasse) substantiv