substantiv
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
substantiv n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- (grammatikk) Ordklasse med navnord som kan stå sammen med artikkel.
Etymologi [rediger]
latin substantivum («navnord»), fra lat. substantia («substans»), gjennom gammelfransk substantif
Eksempler [rediger]
- fellesnavn - hus, mann, tre
- egennavn - Pelle, Kristiansand, India
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| et substantiv | substantivet | substantiver | substantivene | (Bokmål/Riksmål) |
| et substantiv | substantivet | substantiv | substantiva | (Bokmål) |
| eit substantiv | substantivet | substantiv | substantiva | (Nynorsk) |
| substantivi | (Nynorsk sideform) | |||
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Avledede termer [rediger]
Oversettelser [rediger]
ordklasse
|
|
Dansk [rediger]
Etymologi [rediger]
Substantiv [rediger]
substantiv
Svensk [rediger]
Etymologi [rediger]
Substantiv [rediger]
substantiv n
Rumensk [rediger]
Etymologi [rediger]
Substantiv [rediger]
substantiv
Kategorier:
- Substantiv i norsk
- no:Ordklasser
- Ord i norsk med rot i latin
- Ord i norsk med rot i gammelfransk
- Intetkjønnsord i norsk
- Ordforklaring
- Ord i dansk med rot i latin
- Substantiv i dansk
- da:Ordklasser
- Ord i svensk med rot i latin
- Substantiv i svensk
- sv:Ordklasser
- Ord i rumensk med rot i latin
- Substantiv i rumensk
- ro:Ordklasser