substantiv

Norsk

Etymologi

latin substantivum («navnord»), fra lat. substantia («substans»), gjennom gammelfransk substantif

Substantiv

substantiv n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. navnord som kan stå sammen med artikkel.

Eksempler

• fellesnavn - hus, mann, tre
• egennavn - Pelle, Kristiansand, India

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et substantiv	substantivet	substantiver	substantivene	(Bokmål/Riksmål)
et substantiv	substantivet	substantiv	substantiva	(Bokmål)
eit substantiv	substantivet	substantiv	substantiva	(Nynorsk)
			substantivi	(Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer

• substantivisk
• substantivfrase

Oversettelser

Oversettelser

dansk: substantiv da(da) engelsk: noun en(en) esperanto: substantivo eo(eo) fransk: substantif fr(fr) haitisk kreolsk: sibstantif ht(ht) rumensk: substantiv ro(ro)

russisk: имя существительное ru(ru) spansk: substantivo es(es) m svensk: substantiv sv(sv) tysk: Hauptwort de(de) n, Substantiv de(de) n volapük: subsat vo(vo)

Dansk

Etymologi

latin substantivum

Substantiv

substantiv

1. (ordklasse) substantiv

Svensk

Etymologi

latin substantivum

Substantiv

substantiv n

1. (ordklasse) substantiv

Rumensk

Etymologi

latin substantivum

Substantiv

substantiv

1. (ordklasse) substantiv