sulte

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

sulte (Bokmål/Riksmål)

  1. Ha trang til å spise; føle sult; ha behov for mat
  2. Gi for lite mat

sulte seg (refleksivt) (Bokmål/Riksmål)

  1. Bevisst avstå fra å innta fast føde.

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å sulte sultar sulta har sulta  sulte / sulta / sult sultande (Nynorsk)
å sulte sulter sulta har sulta sult sultende (Bokmål)
å sulte sulter sultet har sultet sult sultende (Bokmål/Riksmål)

Beslekta ord[rediger]