surjektiv
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
surjektiv (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (matematikk) Om funksjoner, som har den egenskapen at for alle verdier i verdiområdet til funksjonen finnes et element i definisjonsmengden til funksjonen som tilordnes dette punktet; rangen og verdiområdet til funksjonen er det samme.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
surjektiv | surjektiv | surjektivt | surjektive | surjektive | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Synonymer[rediger]
Se også[rediger]
Oversettelser[rediger]
En funksjon der alle elementer i verdiområdet er tilordnet verdi fra funksjonsområdet
|
Svensk[rediger]
Adjektiv[rediger]
surjektiv (komparativ surjektivare, superlativ surjektivast)