svelge
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
svelge (bokmål/riksmål)
- sende noe i munnen nedover halsen
- (overført) godta, akseptere, spesielt om noe vondt eller bittert
- svelge sannheten
Andre former[rediger]
- svelgje (bokmål/nynorsk)
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
| å svelge | svelger | svelga | har svelga | svelg | svelgende | svelges | (bokmål)
|
| å svelge | svelger | svelget | har svelget | svelg | svelgende | svelges | (bokmål/riksmål) |